Ah good times, good times...

Jeg løy. Jeg sa jeg skulle tilbringe hele påsken i solitude og sykdom i Bergen og være fornøyd med det. Men etter jeg tok turen opp Løvstakken og sola forsvant i Bergen, merket jeg at jeg hungret etter autentisk fjelliv, østlandetstyle. Derfor bestemte jeg meg for å ta en impulstur til hytta for å joine mor og storebror, og tilbringe ei litta helg på Venabygdsfjellet med ordentlig fjellturer, appelsin i solveggen, yatzi og rød anorakk.



Bare tanken på å ta toget Bergen-Oslo og deretter Oslo-Ringebu ga meg imidlertid kvelingsfornemmelser og maur i rumpa, så jeg bestemte meg for å fly til Oslo. Alene! Jeg hadde nattvakt på jobben til 07:30 og dro deretter direkte til Flesland. Der følte jeg meg som en 80-åring på Ayia Napa, trøtt, sliten og mildt sagt malplassert, og ante ikke hva jeg skulle gjøre i samme øyeblikk som Flybussen stoppet utenfor flyplassen.
- Eee.. hvor ee..., spurte jeg bussjåføren elegant med redsel i øynene og en åpenbar mangel på flyerfaring.
- Der. Der det står 'avganger'.
- åja.. ja, nettopp
Så gikk jeg bort til (feil) skranke og spurte hva fremgangsmåten herfra var. Etter noen minutter med avklaring med konklusjonen at jeg hadde gått til feil skranke, spurte jeg om jeg ikke bare like gjerne kunne få et "jeg reiser alene"-skilt rundt halsen, noe damen i skranken tydeligvis tok som sarkasme eller såkalt situasjonshumor og lo vekk. Jeg mente det. Skuffet innså jeg at jeg måtte finne ut av dette uten den vennlig styrende hånden i ryggen tilhørende en stram pilot som smiler og spør hvor jeg skal og om jeg vil ha en brus til turen og så videre - sånn jeg ser for meg at barn som reiser alene opplever flyreiser. Eventuelt slik



Selvfølgelig ble jeg stoppet i sikkerhetskontrollen dritlenge. For første gang fordi jeg ikke hadde tatt av meg skoene, og jeg ble dermed tvunget til å avdekke mine supermodne spidermansokker foran hele køen, deretter fordi ingen fant ut hva som var galt med bagasjen min. Selv sto jeg bare der, rett opp og ned, mens vaktene saumfarte vesken min, og så sikkert dritmistenkelig ut. Jeg var nemlig smertelig klar over at jeg hadde tatt med meg TO bagasjekolli når jeg faktisk bare hadde betalt for ÉN håndbagasje og forventet å øyeblikkelig bli nektet ombordstigning, bortvist og svartelistet. Etter hvert som jeg innså at det kanskje ikke var grunnen likevel, ble jeg fortsatt bare stående der og se dum ut, for jeg ante jo virkelig ikke hva som da kunne være galt, og jo lengre tid som gikk, jo mer overbevist ble jeg om at jeg var en terrorist. Så sa plutselig bare den ene vakten "åja hehe det var visst pcen din, du må sende den ved siden av skjønner du". Jeg reagerte med det som nok var et ALTFOR lettet sukk og en nervøs latter og følte meg forfulgt og beglodd resten av tiden jeg tilbragte på flyplassen. På veien hjem SKAL jeg ha "jeg reiser alene"-skilt rundt halsen. Får jeg det ikke, så stjeler jeg det av det første barnet jeg ser som har det. Chances are I need it more

Nå som det er påskeferie, tilbringer jeg den selvsagt, som alle andre, sammen med de aller besszzte folka<3<3<3 : ingen! Det var nemlig ærlig talt lite som fristet meg vekk fra 10 dager i Bergen med skolefri, sol, turer og leiligheten for meg selv. Jeg så med blide øyne på ferien, som ble innledet med påsketivoli på Nygårdstangen (riktignok ikke alene enda da), helt til idyllen drastisk ble brutt idet jeg ble rammet av ekstremsykdom (lettere forkjølelse), til tross for at jeg gjennom hele vinteren har festet all min lit til dette sugetablett-vidunderproduktet som jeg kjøpte i Amsterdam i julen

Angivelig tilsvarer det Rød Solhatt, som vi har her i Norge, og skal hjelpe mot alt mulig rart. Jeg er ikke overbevist. At det gjør tungen nummen når man spiser det, har jeg på den annen side opplevd som en morsom overraskelse, mens det for andre har vært kilde til bekymring, fremfor begeistring.

Men apropos begeistring, eller rettere sagt mangel derav

Ikke overraskende, så gikk jeg den fjellturen alene. Jeg fikk riktignok låne med meg nabohunden, men utover det at den løp foran og staket ut kursen og stoppet i ny og ne for å la meg ta den igjen, som en eller annen typisk turgal familiefar, så var den ikke mye til hjelp. Som da jeg på veien ned presterte å falle ned en fjellskrent og slå bakhodet i en svær stein, løp den umiddelbart bort til meg. Imponert og full av forventning tenkte jeg at den sikkert skulle ta fram mobilen min fra lommen, slå nummeret til røde kors og legge meg i stabilt sideleie, men den bare sto der logrende ved siden av meg, og responderte ikke en gang da jeg spurte:
 "er det lurt å reise meg opp med en gang eller ligge her litt?", 
"blør jeg?"
"er det nå det er viktig å kjenne etter om man er kvalm?".
Den bare sto der.



Og ikke en gang fikk jeg noe kult  "se for en sinnsyk skade jeg har pådratt meg"-bilde, med masse blod close up, meg med en tommel opp og "Legevakten, Bergen" som check in på Facebook eller noe sånt. Bare en diger kul i bakhodet og muligens en lettere hjernerystelse. Lameste påskeskaden ever.

Videre må jeg dessverre melde om frafall i rekkene hva angår husdyr her i huset. Ja, det stemmer. Fiskene.. er borte. Før dere anmelder meg for omsorgssvikt, vit at jeg virkelig prøvde å være en god eier og et godt forbilde for dem. Jeg tok dem med på aktiviteter og leker, fortalte dem om blomstene og biene, om slemme menn man ikke må bli med inn i hvite varebiler, fortalte dem eventyr og sang sanger for dem

Je fortælte og dom hørde på

Vi hadde noen gode tider og et helt spesielt bånd. Men så en dag bare lå plutselig både Princess Consuela Banana Hammock og Foo The Boss Cash Delano Pitt helt stille i fiskebollen sin belly up :(

Jeg ble kjempelei meg først, men så forsikret Grete (den ene romkameraten min) meg om at de har det bedre nå og at de trives kjempegodt på den gården de har flyttet til, hvor de kan løpe rundt sammen med masse andre dyr hele dagen. Så alt løste seg til slutt, og jeg skal spørre om vi kan besøke dem snart :).

Men herregud, her en dag holdt det på å bli heeeelt kaos vet du. Først så finner jeg ut at der jeg bor, ikke er noe sted likevel!



Og så var det nærmest anarkistiske tilstander her i huset, idet høyreøye-linsene holdt på å blande seg med venstreøye-linsene mine i linseboksen!!

Hva gir'u mæg?!

Men det verste var at da jeg, den 1. april, kom til bofellesskapet for utviklingshemmede der jeg jobber, kunne beboerne fortelle meg, idet jeg kom inn døren, at alle pengene mine var forsvunnet, jeg hadde en edderkopp på skuldern, politiet skulle komme og arrestere meg fordi bilen min (har riktignok ingen bil) sto i fyr og flamme borte i Loddefjord (?) og dessuten var håret mitt blitt blått over natten!!
- Åneeeeei er det sant?
- Nei Apriiiiiiiiil! HahaHAahHAhhahaHAaHAaahHA!ahaHAHahahAHahahahahHAHAHahahahHaAha ... 
De vet ikke at det heter aprilsnarr, bare at det er den første dagen i april og at da kan man tulle med alle om alt og så tror de garantert på det. Sett bortifra diverse falske alarmer iscenesatt av beboerne selv (med etterfølgende latterkramper og synkroniserte latterbrøl) var det kanskje den morsomste (og mest slitsomme) vakten jeg har hatt hittil. Practical jokes og vitser à la the creative minds of people med eksempelvis downs og autisme er intet annet enn veldig veldig gøy både å bevitne og bli "rammet" av.

Men jo, jeg glemte jo helt å fortelle dere det følgende. En stund etter at jeg hadde hatt bursdag, hadde en av beboerne på jobben bursdag, så det ble bestemt at det skulle kombineres til én "stor feiring". Selv om jeg riktignok var på jobb på bursdagen min, men whatever..greit det liksom.. no biggie... Jeg hater dere.
Uansett. Meldingen som møtte meg da jeg entusiastisk møtte opp på jobb var "Fint om dere baker kake i dag."... "Dere", tenkte jeg og visste at dette kom til å bli en enmannsjobb, ettersom beboer-bursdagsbarnet er kjent for å hate alt som ikke innebærer å løpe rundt med fjernkontroller og zappe mot alt mulig og rope "AV!", skyte med vannpistolen sin eller leke med håret til folk.

Tegnet/kopiert/plagiert

Likevel bestemte jeg meg for å omfavne forslaget og dagen. Jeg startet vakten med å bruke relativt mange timer på å lage det jeg mistenkte kom til å bli en fantastisk god kake med ostekrem, sitron and what not. Jeg la virkelig sjel og omtanke i kaken som til slutt ble et stort stykke middelmådighet. Dermed fant jeg ut at det kunne gjort seg å pynte kaken med sånne fruktgreier som alltid er på gulrotkaker, gikk på butikken, fant det ikke, så resultatet ble kokesjokolade som jeg møysommelig raspet over herligheten. Det skulle jeg aldri gjort.

En eller annen idiot hadde nemlig sagt til beboeren at når man har bursdag, er man konge den dagen. Bildet over ble tatt sekunder før bursdagsbarnet løp inn, proklamerte "SJOKOLADE LIGNER PÅ BÆSJ. JEG ER KONGEN, OG KONGEN BEFALER AT MARIANNES KAKE SKAL DØ!" og i en kjapp, stor armbevegelse fikk kaken til å fly av bordet, før han løp ut igjen. Gratulerer med dagen.

Neida. Men joda! Jeg har offisielt gått hen og skaffet meg et ekte license to kill! Blitt reggistrert jeger da vettø

Hermyy - now with guns! (pun intended). Noe som i grunnen strider mot all logikk ettersom jeg møtte opp på første kurssamling med denne

Synes du det ser ille ut, skulle du (selvsagt) sett han andre...

En viss kleinhet oppsto for øvrig, og forståelig nok ga kursledern meg registreringsskjema sist...
Men da jeg 3 dager senere møtte opp på skyteprøve etter 2 timers søvn, så trøtt at jeg hadde seriøse problemer med å åpne øyet igjen etter at jeg hadde skutt ferdig, men likevel traff (noen av) de leirduene, viste jeg hva jeg er laget av... I guess.

Nå som vinteren nærmer seg, passer det jo utmerket med lumberjack-stilen med flanellskjorte og bjørnefitte. Accordingly er dette cirka hvordan jeg skal se ut fra nå av:



Jeg har forresten 20(+)årsdag imorgen. Fint om alle bare chipper inn, sånn at jeg får hagle, rifle og våpenskap. Eller hvis du er våpenprodusent/selger/lignende og leser dette, SPONS MEG!. For øvrig skal jeg tilbringe dagen med de utviklingshemmede jeg jobber med. Og beboerne der da selvsagt. Hehehehehehhehehe. Humor.

Men hei, alle husker vel min jakt på kjæledyr http://goodtimesgoodtimes.blogg.no/1298403019_22feb2011.html ?

Og "fiskene" jeg endte opp å nøye meg med?

-Vel, fytti rakkern som vi avanserer her i Solheimslien. Nå har jeg nemlig blitt rette eier av to helt levende fisker! Alle sammen - møt Princess Consuela Banana Hammock og Foo The Boss Cash Delano Pitt!

Jeg fikk dem av en venninne som åpenbart ikke var klar for det enorme ansvaret - hun sa hun hadde kalt dem Fisk1 og Fisk2 liksom. Men jeg skjønner det jo da. For det er helt rart! Plutselig har man ansvar for noen andres liv og må prioritere helt annerledes! Finner glede i de små tingene fremfor de vanlige bekymringene og lever så sykt i nuet. Man vet jo aldri hva de små rakkerne finner på.

Crazy fish ass
 

Av annen hverdagsironi kan jeg melde at da jeg her en dag skulle laste ned skjemaet "Utmelding av den norske statskirke", blokkerte PCen min filen fordi den "kan være skadelig"...

På gjenhøøøøør

Hei elsklingeeeeer<3<3<3<3<3

Som alltid begynner vi med hvorfor jeg ikke har blogget på lenge. Jeg har vært så dødssliten helt siden jeg lå ute i telt en hel natt for å få tak i den nye bibelen, og endelig har jeg lest ferdig hele greia, men tror du ikke han fyren døde i denne versjonen også?! Hello disappointment ass... Wops! SpOILerALeeerT.

Men serr det er så mye som har skjedd siden sist at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne en gang. Det viktigste først: Markedet har endelig tatt til vett og bestemt seg for å sponse meg med gratis ting!! Lilleborg sendte meg dette!

Gratis!!!

Endelig har jeg blitt sånn blogger som får tilsendt ting! Jeg visste det kom til å bli lønnsomt å være toppblogger. Så herved dedikerer jeg dette innlegget til dem.
(Det følgende er reklame:) Disse doseringsbegrene har vist seg utrolig nyttige! Assa, man vet liksom totally hvor mye vaskemiddel man skal bruke hver eneste gang! Det er sikkert mange av dere som kjenner dere igjen i problematikken som kan oppstå når man skal vaske klær og så bare "Hæ? Liksom hvor mye pulver er det liksom som skal i, liksom?" De er dessuten veldig enkle å rengjøre. Man vasker dem med lunkent vann en gang iblant hvis det for eksempel danner seg klumper av vaskepulver på dem. Mine målebegre er i fargen: Hvit Plastikk
og kan bestilles hos Lilleborg på tlf. 800 33 444. Jeg anbefaler å bestillte 2 stykker, en til hvitt-vaskemiddel og en til farget-vaskemiddel :):)

Lilleborg, hvis dere leser dette, SEND MER STÆSJ!! Anything will do.

Siden sist har jeg også vært på danskebåten! Det har jeg aldri vært før siden i forrigfjor. Fyllaturen ble arrangert av Juridisk Arrangementsklubb, og danskebåtlivet levde godt opp til sitt rykte...

Og nå tenker dere sikkert "jeez nå skal hun fortelle masse om alle pengene hun kastet bort på spilleautomatene på danskebåten og sånn... herregud..." Men haha jokes on you! Det skal jeg nemlig ikke!! Jeg skal however fortelle masse om de 1300 kronene jeg brukte på bacon og sprit i taxfree'en på danskebåten.

*Bilde*

Jeg hadde egentlig tenkt til å ta bilde og vise dere, før jeg innså at bilder av bacon, sprit, snus, vingummi og tyggis blir for dumt. Dessuten har jeg fryst alt baconet ned ettersom jeg fryktet, med 3 kilo bacon på hendene, en verre opplevelse enn fjorårets påskeprosjekt da jeg kjøpte en 3 kilos lammestek, spiste lam 8 dager i strekk og nesten mistet lammegleden for alltid...

Men hva med spriten da, spør dere? Jeg trodde jeg skulle ha nok sprit til cirka ut neste år, men det skulle vise seg å ikke holde til halloweenfesten jeg hadde på lørdag en gang. Det kan ha hatt noe med følgende scenario å gjøre

men her er ikke kildene sikre nok. 

Dermed får dere bare nøye dere med disse bildene jeg fant på google av random tapere: 

Apropos Jusscruise, som dette nevnte evenementet ble kalt, så gikk jo det fra Bergen til Hirtshals, noe jeg trodde, helt til avreisen, var et sted i Tyskland. Men hallo hør på navnet da. Hiiiirrrrtschhalllls...HIRRTSCHALSSS... Willkommen aus Hirtshals... det formentlig skriker jo Tyskland! 

Jeg så forresten go'filmen Requiem For A Dream her en dag. Konklusjon: verden er et jævlig sted.

Illustrasjonsbilde. Kanskje

Til slutt: min nye spalte Mariannes tips og visdomsord!!

Mariannes tips og visdomsord # 1 
Gå alltid med perfekt sminke, stelt hår og se generelt superfresh ut når du skal til legen din. That way trenger du bare å droppe sminken og la børsten ligge den gangen/gangene du skal til legen og virkelig trenger sykemelding. Synet av de usminkede, bleke øynene dine, posene under dem og det flokete håret ditt vil umiddelbart varsle "hei,SYK" og at du omtrent er på randen til dødsfall, og legen din vil hive seg over sykemeldingsblanketten og reseptblokka som en 16-åring over gratiskondomer på helsestasjonen.

Mariannes tips og visdomsord # 2
Det er under en viss tvil at jeg deler følgende tips med omverdenen: Hvis du er klubbeier, heng opp mange speil på jentedoen som gjør at folk ser feite ut og schtøgge SOM JULING. På den måten vil samtlige av det kvinnelige kjønn på stedet gå på do og walk outta there med den dårligste selvtilliten ever, og da er de easy pray for de gutta som faktisk selv er shtøgge som juling. 

Mariannes tips og visdomsord # 3
Hver gang du tar toget eller bussen noe sted, ha alltid med deg et eksemplar av denne

 eller en bok med en annen form for frastøtende tittel. Eksempler kan være:
- "PUBLIC MASTURBATION - HOW TO GET AWAY WITH IT"
- "HVORDAN BUKTES MED TARMPROBLEMER"
eller lignende.
Men det viktigste her er ikke at boken sender syke signaler til omverdenen, men at du holder den rett under ansiktet, stirrer inn i den med en sinnsyk iver og konsentrasjon og holder en markeringstusj i den ene hånda. Vær gjerne i overkant skvetten og se deg ofte nervøst over skulderen. Dette er en ekstremt effektiv måte å få hele bakre del av bussen for seg selv på, eventuelt en hel 6-seter på toget fra Bergen til Oslo =) Lykke til!

Mariannes tips og visdomsord # 4 
Må work up my wisdom, har ikke flere tips eller visdomsord nå.

Shit, der var det like før det ble en seriøs blogg dette her. Men anyways, jeg vet dere hungrer etter mer original Goodtimes, så da kjører jeg på med reprise, for sånn er det om sommeren. Velvel, reprise er det egentlig ikke, mer som utgått på dato er dette følgende.

For en jævla døv gjeng med tapere dere er. Nå er det like før jeg gjennomfører ex.phil for tredje gang hvis ikke det skjer noe snart. Nå har jeg fri i en hel uke, men ikke en dritt å finne på fordi dere bare "mjæ mjæ jeg har ikke penger" og "whineywhine jeg jobber en dag denne uken"...
Jeg kommer til å legge meg på gulvet og kveles i hybelkaniner og teppestøv OG verst av alt miste spraytantanen min hvis ikke noen er med på å dra noe sted snart. Dere er en gjeng tafatte fattige rumperyttere (viktig å bruke norske uttrykk i den utstrekning det er mulig å finne gode oversettelser til det man ønsker å formidle) som aldri er med på noen ting. Her i Asker og Bærum i alle fall. I Bergen blir jo folk med på ting. Men anyways. Derfor stikker jeg. Hvor ferden går vil tiden vise. Skal selvsagt holde dere oppdatert.

Dette skrev jeg altså for ei litta stund sida. Hvor ferden gikk spør dere (ikke)? Jo, saken var den at jeg satt hjemme og tenkte alt dette koselige mens jeg forbannet Gud og hvermann. Jeg pakket derfor sekken og tok bussen inn til Oslo S. Målet? Hvor som helst...
Historien fortsetter under bildene

(Dette bildet har egentlig ingen relevans, jeg tenkte bare dere ville ha et bilde her...)



(Ikke dette heller egentlig...)



(Dette bildet har heller ingen funksjon, jeg bare liker å se det og være takknemlig for at jeg vokste meg en hals til slutt)



Men jo. Så jeg kjøpte meg en interailbillett da, og tok et tog til...eh.. Stockholm.  Ja ja ja, jeg innser hykleriet. Jeg er jo relativt lite fan av svensker (=århundrets underdrivelse, les hvorfor her: http://bit.ly/oIuhau). Men la meg poengtere at det i størst grad er mot svensker i Norge at mitt avsky seg retter, jamfør Oppdrag:IKEA.

Det første synet som møter meg i svenskeland er dette

to mennesker som står og ser på og tar bilder av (?!) en oppvaskmaskin vaske opp.......

Jeg tenkte dermed at dette fort kunne bli en kjedelig ferie, eller det som vi i bloggosfæren ville kalt: et vordende blogginnlegg! Det var bare sekunder unna fra at jeg i ren desperasjon joina DE HER..... 
Så vidt meg bekjent er spillets navn Boccia.

Men det gjorde jeg heldigvis ikke. I stedet hoppet jeg på toget til Danmark. Vil vel ikke akkurat si at jeg følte den helt store reisefeberen da heller, det var generelt lite å finne på der og, selv om I managed to keep myself busy...



Men så tok jeg toget videre til Tyskland! Og der øynet jeg potensiale for hygge på denne impulsferien min

Heeehe tøysa. Men i Hamburg var uansett muligheten for god alkoholholdig drikke til stede, i motsetning til i Sverige, der alle drev og skulle prakke på meg drittølet Corona hele tiden. Da jeg kom på hostellet jeg skulle overnatte på var det masse andre interrailere der, (Hamburg anbefales som interrailsted!) og da vi skulle ut på kvelden, fant jeg og tre brasilianske jenter en bar, klubb, utested, whatever, som til min store forlystelse het "Bomb". Jeg gikk dermed bort til bartenderen og bestilte
- One Molotovcocktail, straight up! heh-hehehe
Som var en vits jeg var sikker på at han, som bartender på "Bomb"......hadde hørt mange ganger før. Skuffelsen min var ikke liten, da responsen jeg fikk ikke besto i verken hysterisk latter eller lett oppgitt humring, men "i'm sorry, we only make longdrinks" eller noe sånt...

For øvrig anbefales dere sjeler som heller ikke skjønte vitsen å ta i bruk verktøyet Google.

Men svensker ass... de bare MÅ jobbe alle andre steder enn i Sverige liksom?! Den gjengen her støtte jeg på i en annen by jeg endte opp i, i Tyskland
 

Verst av alt - de prøvde å prakke på meg cd'en sin! Jeg svarte selvsagt at jeg er blogger og burde få den gratis. 

Ja, jeg ER klar over at det er vanskelig å få jobb i Sverige, men apropos det, jeg er så sinnsykt lei av journalister som skriver at Norge trenger svenskene og arbeidskraften deres fordi de tar drittjobbene nordmenn ikke vil ha! Greit, så er kanskje arbeidskraften noe vi burde sette pris på. Men "jobbene nordmenn ikke vil ha"?! Hvor er det svensker jobber, hæ? Let me enlighten you:

-H&M
-Gina Tricot
-JC
-Jack&Jones
-alle klesbutikkene pretty much! Og er det noe sted de norske kidsa vil jobbe så er det jo der!! Og videre eksempler: IKEA, Clas Ohlson, Deli de luca... er det liksom det som er drittjobbene i samfunnet? Jeg ELSKER Clas Ohlson og er dessuten en handywoman, men fikk jeg jobb der? Neida, jeg måtte jobbe på MUSEUM jeg, midt ute i Asker, da jeg var 13! Og det gikk ikke akkurat oppover på karrierestigen da jeg måtte stå bak resepsjonen på schwette treningssenteret Five55 da jeg var 15 heller. Eller da jeg i en alder av 17 begynte på Rema... Hvor var de reddende svenskeenglene da? Det hopet seg ikke akkurat opp med søknader fra svensker som desperat ville bli en del av "Remafamilien" så lenge jeg jobbet der...
Det skal for øvrig legges til at jeg har hatt noen kule arbeidsplasser også, men da har jeg nesten uten unntak måttet dele den med en eller opptil flere svensker!

Men apropos å støte på random people i Tyskland: Deadmau5!
Hehehehhehehehheheheheh, der tenker jeg du lo godt.

Det å fokusere på noe positivt, noe jeg liker, er jo som kjent, stikk i strid med tendensen her på Goodtimes (ironisk nok med tanke på navnet). Til tross for det, er det nettopp det jeg skal gjøre denne gang. Hva opphavet til dette radikale unntaket er, spør du? Sannheten er: Norge. Norge er nemlig min akilleshæl. Jeg klarer rett og slett ikke å skjule min entusiasme, stolthet og kjærlighet for fædrelandet eller å unngå klisjéer når det gjelder å uttrykke det. Ja, jeg elsker Norge (...case in point).

Jeg innser at enkelte av dere med stor sannsynlighet vil mistenke meg for å være sarkastisk nå. La meg få PRESISERE at så ikke er tilfelle. De som kjenner meg vet at jeg er særdeles patriotisk og at jeg enkelte ganger skulle ønske jeg var utlending bare sånn at jeg kunne vært turist i Norge og se landet for første gang, la meg bergta og flytte hit. (Jeg har for øvrig ved mange anledninger latt som om så var tilfelle, men det er en annen historie).

Anyways, den siste tiden har i så måte vært en høydare - jeg har aldri vært stoltere av å være nordmann enn nå. For en stund siden hørte jeg Are Kalvø lese opp et kåseri på P3 som han hadde skrevet i forbindelse med hendelsene 22. juli, og av mangel på noe fornuftig å si om temaet selv, som ikke allerede er sagt, har jeg latt meg kraftig inspirere av herr Kalvøs kåseri. Det vil si: jeg har kopiert idéen som om den var min egen! Kalvøs kåseri handlet nemlig om hva han liker med Norge, med samfunnet vårt. Dermed har jeg utrolig nok laget en liste over det samme temaet, og med andre ord vil dere, i det følgende, få et unikt innblikk i at jeg viser litt appreciation over ting rundt meg. Ikke vend dere til det...

                                                       TING JEG LIKER MED NORGE

• Norsk jordbær, melk og brunost

• At folk fortsatt går i OL på Lillehammer-klær

• At alle vet hvem "a'Gro" er

• At alle vet at man ikke ringer midt i en viktig fotballkamp

• "Er den gratis den da? hehehe" -folk som tror de slår an en god, original vits når strekkoden ikke vil scanne i kassa

• "Sitter du bare her og venter på meg du da? hehehe" -folk som blir glad når det ikke er kø i kassa og tror de slår an en god, original vits

• Sure kunder som jeg trodde hatet meg og som jeg hatet tilbake da jeg jobbet fast, men som plutselig vennlig spør meg hvor jeg har blitt av, når jeg er hjemme og feriejobber på Rema 1000

• Kunder som kjøper seg vann på flaske, men blir sure for at de må betale 70 øre for en pose

• At folk gir fra seg en krone til den foran seg i køen når personen hadde akkurat for lite

• At Knut Børrestad gjorde dette i forbindelse med at x-factorpremieren var nær på tv2...

• At Eli Kari fulgte opp med dette...
   

• At ingen ser på Hotel Cæsar, men alle på en eller annen måte kan navnet på alle hovedpersonene

• Folk som forteller vitser om folk fra nabobygder, som de innleder med "Har du hørt om han fra..., da?", og som de som er fra det stedet antageligvis forteller om disse tilbake

• Odd Nordstoga<3

• De norske dialektene

• At sushi fremdeles er rart og ekkelt for de samme menneskene som spiser rakfisk

• Den selvironiske vossafår-reklamen

• Selvironien til mennesker som Cato Zahl Pedersen, Knut Jørgen Røed Ødegard og Lars Monsen (se linkene!)

• Knut Jørgen Rød Ødegaard sin utilslørte entusiasme

• Å rafte i Sjoa

• Å bli solbrent på påskefjellet

• Fjellet<3

• Fjellvettreglene

• At vi går på tur bare for å gå på tur

• Alle ordtakene våre

• At vi har "streetart" som dette
  
  
   
• At fetteren min på 10 år insisterte på at vi skulle spille yatzi fremfor playstation på hyttetur

• At man får lollipop på vinmonopolet ved uoppfordret framvising av legitimasjon

• At jeg er 20 år og har vært på akvariet i Bergen 3 ganger i løpet av de siste 12 månedene

• Bergen

• At det å ikke hilse i skiløypa blir sett på som uhøflig og rart selv om man er totalt fremmede
• At man kan skyte seg en elg

• At folk med hund som møtes for første gang snakker sammen som om de har kjent hverandre i mange år

• At det går an å haike (relativt) trygt

• At steder med 1000 innbyggere blir by

• Turistforeningen/Kvikklunsjreklamen
  
   

(Kalvøs kåseri kan og bør for øvrig leses her: http://www.arekalvo.no/indeks.asp?id=829).








Heiheihei velkommen til Tapertown. Population: me.

Here's what you missed on: Hoe's life...

# Jeg dro på byen, fikk med meg brød hjem

...av typen rug og surdeig. Var innom et vinsted som tydeligvis også bakte brød (?!) lørdag natt og delte ut gratis

# Glemte at det var min tur til å kjøpe dopapir. Kl 02.30: Butikkene stengt. Feliz åpen...


# Søkte etter ny romkamerat, fikk mailer som dette

Finn en (mange) feil
Jeg har forresten ikke noe bilde av meg selv i annonsen...?! Jeg sluttet for øvrig å lese etter det der.


# Vindusshoppet sko på nettet

Sykt søte!! Ønsker meg<3<3 Shopoholic lixzm


Men som alle andre har jeg det storveis nå når det er pinse!! Jeg har fått unnagjort pinsevasken, pyntet pinsetre og pinsemusikk har spilt i bakgrunnen i hele dag. Det ble ikke noen pinsekort til verken kjente eller kjære i år, men alle sortene av pinsekaker er i hus, og nå sitter jeg og koser meg med pinsemat og lurer på hva jeg skal velge: pinseøl, pinsegløgg eller pinseakevitt. Nå er det pinsekrim på TV og etterpå skal jeg ut og gå pinsebukk. God pinse!





HAR DERE OGSÅ FÅTT MED BRØD HJEM FRA BYEN? 

HAR DERE FÅTT MANGE FINE PINSEGAVER?

HAR DERE OGSÅ MANGE FINE PINSETRADISJONER?


. 

Hei nå har jeg akkurat tatt skoleeksamen i ex.phil. Det gikk cirka sånn her

Hvis jeg stryker igjen ("igjen"? stemmer. igjen. ... http://bit.ly/jQl8g1) går jeg og legger jeg meg på en togskinne. To be continued.



Noen sa: 

På Twitter lærer man å elske folk man ikke kjenner, mens på Facebook begynner man å hate de man kjenner. Jeg kunne ikke vært mer enig. Blant annet fordi:
Når man ikke kjenner folk kan man jo drite seg ut så mye som man vil. La meg illustrere:

Arena nummer 1 - Virkeligheten

• For eksempel sånn her:

         

       (Og selvutdriting in public er jo alltid populært, i alle fall blant folk som slipper å ta del i
        situasjonen selv, da. Han lesesalgutten og jeg var jo ikke helt på bølgelengde dessverre...
        og så må jeg kanskje bytte lesesal. Anyways. Worth it!)

• Eller f.eks. da jeg var russ i 2009 og spurte isbilen om jeg kunne være med og rulle. Repons: negativ. 
   
• Eller f.eks. da jeg var russ i 2010 og skulle ta skolens russeknute "Spør rådgiver om hvordan du kan bli rekruttert til islamskolen":

           


        og slet med å få henne til å skjønne opplegget:

           



• Eller f.eks. den gangen jeg skulle dra fra en fyr jeg ble med hjem fra byen, synes det var kleint og sa "Dette var koselig, vi må gjøre det igjen en gang" uten å skjønne hva jeg hadde sagt før jeg kom hjem........... 

            *Bilde mangler* 

            Minn meg på å aldri bruke standardhøflighetsfraser igjen.



Arena nummer 2 - Twitter 

• For eksempel sånn her:

• eller sånn:

• eller som dette:

•  eller dette:

Twitter assa<3

Så jeg har bestemt meg for å rett og slett bare bruke Facebook som Twitter, og late som om jeg ikke kjenner noen der. Genialt! Nå kan jeg si og gjøre hva jeg vil på 3 steder uten å bry meg. Hva er det jeg sier, 4 mener jeg selvfølgelig. 4 steder. Må jo telle med bloggen her.

Her en dag skulle forresten jeg og to kompiser (Hei Eirik og Egil, se, dere er på Internett!) på kafé eller pub eller hva det var, og så da vi kom inn, så var det quiz. Jeg bare yesss, jeg ELSKER quiz. Men så fikk vi ikke lov til å være med! Vi måtte GÅ. Så ropte jeg like gjerne ut svaret på siste spørsmål rett før vi gikk ut døra.
- U2! HAH.
Serves you right..Don't ever through me out når det er quiz. Jeg håper jeg ødela masse.

cause i'm spiderman

Men det var en digresjon. Jeg skulle egentlig si at jeg skulle gå tur i dag. Løvstakken og greier, men ingen vil være med å gå fjelltur med meg eller en gang låne meg bikkja si (jeg stiller ikke så høye krav til selskapet). Da jeg hadde hund kunne jeg bare drømme om at noen skulle ringe på døra og tilby seg å gå tur med hunden min, gratis! Da får jeg bare råtne i kontorstolen min da. Men budskapet er altså: bor du i Bergen i nærheten av Løvstakken og har hund, så kan jeg gjerne gå tur med den en gang iblant. Bare ta kontakt!

Når jeg har hjemmeeksamen blir jeg kreativ.    I disfavør av hjemmeeksamen.

FØR-story'n



ETTER-story'n





















Herregud.. det verste er at jeg syntes dette var morsomt..